Jeg har vært borte fra forumet en stund jeg, vet ikke det har blitt merket men tenkte fortelle litt hva som har skjedd...
Vi skulle jo gifte oss 28.august i år. Alt var planlagt, bestilt og kjøpt inn. Kjolen henger i skapet, dress er bestilt, mat bestilt, meny laget, lokale leid, innbydelsene påbegynt, 120 gjester... Ja, alt var stort sett i boks!
Pappa'n min er jo syk som sikkert noen av dere har fått med seg! Men han har bare blitt dårligere og dårligere... Han har kreft og vært igjennom noen harde cellegifts kurer. Vi vet at det ikke kan fjernes men de har prøvd å holde det i sjakk og som smertelindring. De siste to månedene har han hatt mye smerte og bare blitt dårligere for hver dag nesten. Vært inn og ut av sykehus. Så i april sa mamma at vi måtte tenke på bryllupet hvis han skulle bli sengeliggende eller i verste fall ikke være hos oss lengre... Så da bestemte vi oss for at vi ville endre på alt å ha et lite bryllup tidligere med kun nærmeste familie og ha en vennefest senere på sommeren! Så begynte vi den planleggingen...
Men nå er pappa enda dårligere og vi avlyste alt.
Så igår ringer mamma og sier at pappa hadde fortalt fetteren sin at hans eneste ønske var å følge meg når jeg skulle gifte meg... Tårene trillet og jeg og sambo bestemte oss for å kaste oss rundt og lage et bryllup så fort som mulig og bare gifte oss for at han skulle ha muligheten til å bli med! Alt annet ble uvesentlig! Om vi ikke hadde riktige klær, blomster, musikk mat etc!
Men idag ble pappa hentet av abulansen... Han bare falt sammen plutselig...
Så nå er vi veldig usikre på hva vi skal gjøre!
Om han klarer å være med selv om vi bare gjør det stille og rolig.... Om det bare vil bli mas og slitsomt for han, selv om han vil gjøre det for meg og jeg vil gjøre det for han!
Vi er veldig rådville... Vi skal høre hva de sier på sykehuset imorgen!
Men hvor får man papirene man trenger før vielsen? Tenkte det var greit å ha de klare hvis vi skulle gjøre noe veldig fort!
Gratulerer til alle som har giftet seg mens jeg har vært "fraværende"... Håper dere har hatt et fantastisk bryllup og en herlig dag!!
Klem fra Camilla
Jeg tror jeg faktsik hadde giftet meg så fort som mulig bare for at faren min skulle ha fått vært med. Om han ikke kunne gått ned kirkegulvet sammen med meg, så har han jo kanskje kunne sittet i rullestol på tur ned gulvet mens noen hadde trillet han.
Han vil selv kjenne hvor mye han tåler den dagen. Det er utrolig hva man kan tåle på slike dager.
Men, må kjenne litt på hva man vil selv. Et vanskelig valg dette her. Så er det litt på om man vil angre på at far ikke hadde fått vært med på vielsen også hvis man velger å ikke gjennomføre den. Om det vil bli for mye for far så vil han uansett være lykkelig for å se sin datter bli giftet bort....
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/do ... ?id=437426 Link til de nødvendige papirene, levere de inn så fort som mulig og forklare situasjonen så kanskje det løser seg fort også. En vielse kan jo også foregå i ukedagene,ikke bare helger.
Selv ville jeg fått gjort det så fort som mulig!!
vi fikk pairene innen en uke etter de var sendt, så kan sikkert få inn en hastesak!!!
utrolig trist å høre, sitter her med en stor klump i halsen..
selvom han ikke kan følge deg opp, er det sikkert veldig stort for han å bare jenten sin gifte seg!!
*der kom tårene*
Ønsker dere bare masse lykke til, uannsett hva dere finner ut av!!!
*sender masse gode tanker og energi til dere!!*
Hei kjære deg, utrolig trist å høre at din far er så alvorlig syk.
At han vil følge sin kjære datter til alters kan jeg virkelig forstå men samtidig så synes jeg at et bryllup skal være en gledens dag. Når han er såpass syk som han er tror jeg at du/dere kommer til å være så emosjonelle og oppløst i tårer at det vil ødelegge for hvordan jeg mener en vielse bør være.
Jeg høres sikkert veldig krass ut nå i forhold til de andre svarene du har fått, men jeg mener ikke å være ufølsom. Synes bare at et hvert brudepar fortjener å ha sin spesielle dag- i kjærlighetens tegn med glede og lykke i fokus.
Hvis jeg var dere ville jeg valgt å utsette alt sammen til han forhåpentligvis er blitt frisk nok til å følge deg til alters eller når dere i verste fall har kommet dere ovenpå igjen hvis han skulle gå bort.
Mange gode klemmer og de beste lykkeønskninger for at det skal gå bra med pappaen din [smilie=love0031.gif]
Som jeg også sa til deg før så er lungekreft veldig skummel og ofte går det dessverre veldig fort [smilie=aiwebs_003.gif] Uff er så lei meg på deres vegne [smilie=aiwebs_003.gif]
Om det var min pappa så hadde jeg fått en prest til å vie oss i sykehuskapellet med pappa til stede. Og jeg hadde gjort det veldig fort, det er jo mulig å få en seremoni som ikke er gyldig også, bare slik at faren din kan få oppleve å gi deg bort.
Stor klem og mange tanker til dere.
"hejorgen" wrote: Som jeg også sa til deg før så er lungekreft veldig skummel og ofte går det dessverre veldig fort [smilie=aiwebs_003.gif] Uff er så lei meg på deres vegne [smilie=aiwebs_003.gif]
Om det var min pappa så hadde jeg fått en prest til å vie oss i sykehuskapellet med pappa til stede. Og jeg hadde gjort det veldig fort, det er jo mulig å få en seremoni som ikke er gyldig også, bare slik at faren din kan få oppleve å gi deg bort.
Stor klem og mange tanker til dere.
Forslaget ditt hejorgen stiller jeg meg faktisk bak når jeg får tenkt meg om [smilie=wub.gif]
"Hildemor" wrote: Hei kjære deg, utrolig trist å høre at din far er så alvorlig syk.
At han vil følge sin kjære datter til alters kan jeg virkelig forstå men samtidig så synes jeg at et bryllup skal være en gledens dag. Når han er såpass syk som han er tror jeg at du/dere kommer til å være så emosjonelle og oppløst i tårer at det vil ødelegge for hvordan jeg mener en vielse bør være.
Jeg høres sikkert veldig krass ut nå i forhold til de andre svarene du har fått, men jeg mener ikke å være ufølsom. Synes bare at et hvert brudepar fortjener å ha sin spesielle dag- i kjærlighetens tegn med glede og lykke i fokus.
Hvis jeg var dere ville jeg valgt å utsette alt sammen til han forhåpentligvis er blitt frisk nok til å følge deg til alters eller når dere i verste fall har kommet dere ovenpå igjen hvis han skulle gå bort.
Mange gode klemmer og de beste lykkeønskninger for at det skal gå bra med pappaen din [smilie=love0031.gif]
Jeg forstår hva du mener. Det er det vi tenkte også at det ville bli en helt annen stemning rundt det. Ikke bare for oss men for alle som er tilstede. Kanskje pappa detter om i bryllupet, under vielsen, middagen... Og da blir det bare helt forferdelig.. Jeg kommer til å tenke kun på han, om han har det helt forferdelig, om han kanskje ser på det som en slitsom dag... Han klarer jo ikke være våken mer enn et par timer om gangen heller...
Han kommer aldri ovenpå... Han blir dårligere og dårligere for uke til uke... nesten dag til dag...
Høyest antall samtidige brukere på forumet var 475
Pålogget nå:
29 Gjest(er)
Hvem er på denne siden nå:
1 Gjest(er)
Toppliste innlegg:
Stavangerpar: 14664
eriksson: 7598
vanilla81: 4232
lindakbj: 4020
sizza87: 3278
Katrine: 3155
Jannicke: 2914
Medlemsstatistikk
Gjester: 2
Medlemmer: 9151
Moderatorer: 2
Administratorer: 2
Forumstatistikk
Grupper: 5
Forumer: 36
Emner: 11394
Innlegg: 176083
Nyeste medlemmer:
gurooo, Guro, tuvavb, Ellikapstad, IneThereseModeratorer: Trone: 20970, Stian og Gitte: 7804
Administratorer: Bryllupsvenner: 49, Roger: 4193
Innlegg med flest stjerner
Skriv interessante innlegg for de som planlegger bryllup, da vil du kanskje se ditt innlegg i listen over!
Siste kommentarer