"CamillaogTommy" wrote: Igår ble pappa hentet i ambulanse... Han bare datt sammen...
Så nå har vi bestemt oss for å utsette alt... Det går bare en vei med han nå og det er vi fullt klar over så da orker jeg ikke tenke på det en gang... Vi blir gift og da er han tilstede sammen med oss allikevel, om ikke på samme måten som vi hadde ønsket! Men i tankene våre!

Ja, han vil alltid være sammen med dere. Og han ønsker jo en drømmebryllupsdag for jenta si så jeg tror dere velger helt i tråd med hans ønsker! Og - det viktigste for ham er nok ikke å se deg bli gift men faktisk det han allerede har fått vært med på - å få være med i den prosessen det var at du gikk fra jente til kvinne, at du møtte din kjære og at dere ble forelsket, og din far vet jo godt at dere er lykkelige og skal dele livet sammen. Det å se sine barn bli elsket og at de har det godt og trygt må være det beste av alt og det fikk han være med på [smilie=wub.gif]

"MrsBtobe" wrote: Uff [smilie=aiwebs_003.gif] jeg vet så altfor godt hvordan du har det nå.
Mistet pappaen min til kreft i 2006, da hadde han vært syk i 3 år om jeg ikke husker helt feil.
Noe av det han syntes var verst når det gikk mot slutten var alle tingene han ikke skulle få oppleve, da særlig sammen med meg og barnebarnet. Han gråt mange tårer fordi han ikke kom til å få følge meg ned kirkegulvet, og jeg gråt vel om mulig enda fler..
Nå som vi faktisk skal gifte oss så er det noe jeg tenker mye på og gruer meg veldig til også, at ikke pappa skal få følge meg, danse med meg osv.
MEN, jeg er faktisk veldig glad for at vi brukte hans siste dager på å bare holde rundt hverandre og være glade i hverandre! Vi satt hos han, snakket om hyggelige ting mens han var våken og strøk han på pannen mens han sov og selv om han syntes det var trist at han ikke fikk se meg og kjære gifte oss så tror jeg likevel det var den beste "avslutningen" for han.
Ikke ble det mye stress og ikke trengte han å gå gjennom noe så trist og emosjonelt som en hastevielse pga sin egen død hvis du skjønner hva jeg mener).
Nå i ettertid er jeg egentlig bare glad for at pappa fikk møte kjære og ble så glad i han, føler på en måte at jeg har pappas velsignelse når vi gifter oss og jeg VET at han kommer til å være der med meg hele dagen [smilie=wub.gif] ELSKEDE pappaen min!

Ikke lag masse kjas og mas for hverandre nå, bare vær sammen og vær glade i hverandre..

Utrolig godt skrevet, tårene mine triller her......