Saa trist aa lese! Jeg vet dessverre hva slags h**vete du og dere gaar gjennom naa... Pappaen min doede og av lungekreft, jeg skjonte at det var det din pappa har og? Drittsykdom....

Vi hadde og lyst til at ordne det saann pappa kunne vaere med paa bryllupet vaart, men vi hadde ikke planlagt noe enda, var ikke forlovet en gang da han ble syk. Men vi haapet likevel da, og jeg innser naa at vi (vel, jeg) var utrolig urealistisk - jeg nektet aa innse at han kom til aa bli borte.. Uansett, naa sporet jeg av litt, men pappa rakk aldri aa vaere med paa vaart bryllup, men han likte veldig godt aa "planlegge" ting sammen med oss likevel. Altsaa ting som kom til aa skje etter at han var borte - bryllup, barnebarn etc etc. Det viktigste av alt for ham, og det er jeg sikker paa at det er for faren din og, var aa vite at barna hans hadde det bra og kom til aa bli tatt godt vare paa naar han er borte.. Og det aa snakke om at vi skulle gifte oss, kjoepe hus etc. tror jeg gjorde han mer "trygg" paa at det kom til aa gaa bra med oss. Selvfolgelig er det helt grusomt aa vite at man ikke faar ta del i disse planene, men jeg tror at det gjemmes litt av vissheten om at de som betyr mest for pappaen din (deg og resten av familien) kommer til aa ha det bra, du kommer til aa bli tatt vare paa av din kjaere etc etc.

Saa jeg er enig med MrsBtobe - kanskje det beste naa er aa vaere sammen og glade i hverandre, og "overbevise" pappa om at det kommer til aa gaa bra med dere. Og saa er det selvsagt veldig lov aa graate og banne og be hele kreften dra et visst sted og...

Foeler veldig med deg [smilie=wub.gif] [smilie=wub.gif]